Uka før påske fikk jeg en telefon fra en av lokalbefolkningen i Yrkje, at en flokk spekkhuggere jaktet rundt i fjorden. Noen dager senere på lørdagen tok jeg og William ( sønnen min på 7 år) turen inn til Yrkjefjorden. Satt ved kaien i Yrkje i over en time uten å se noe. Dro derfor på sørsiden av fjorden, for å få et bedre overblikk over hele fjorden. Terrenget er såpass krevende til utkikksplassen, så jeg tok bare et kompaktkamera med på turen, sammen med et teleskop. Noe jeg skulle angre på.
Mens jeg speider i teleskop og kikkert utover i fjorden, oppdager William spekkhuggerne bak meg innover i fjorden. Bare synd jeg ikke tok med telelinsa.
Etter omtrent 20 minutt dro flokken utover fjorden. Det ble ingen bilder denne dagen, kun noen for å dokumentere, med kompaktkamera.
En uke seinere
Noen dager tidligere hadde det stått i avisene og vært på NRKs lokal, om spektakulære opplevelser med spekkhuggerei Sandeidfjorden, Vatsfjorden og Yrkjefjorden.
Påsken kan være en fin tid å dra innover fjorden igjen, og da med båt fra Skjoldafjorden.
Dette er en båt tur på drøye timen med en båt som gjør ca 30 knop. Med urolig sjø går det litt tregere. Langfredag så værmeldingene ganske bra ut, så jeg tok båtturen fatt fredag kveld. Overnattet under åpen himmel på et nes med god utsikt over ytre del av Yrkjefjorden.
En fantastisk stjerneklar natt, fullmåne og leirbål, men noe kaldt. Minus 4 rader ble registrert noen kilometer lenger vest. God sovepose og godt med klær, jeg sov godt gjennom hele natten.
Ikke bare foto utrustning i sekken.
Frokosten unnagjort, og så ut i båten, speiding etter hvalene.
Langt utpå ettermiddagen kom jeg til Sandeidfjorden, der fire - fem båter lå i klynge, oppdaget jeg spekkhuggerne. To av båtene fulgte tett etter dyra og etter min mening stresset dem unødvendig. Dette ville jeg ikke være med på, så jeg holdt meg på avstand. Selv om det betydde at jeg ikke fikk noen bilder å skryte av. Etter å ha sett spekkhuggerne forsvinne innover Yrkjefjorden med to båter tett etter seg fant jeg det beste var å returnere til Skjoldafjorden hvor jeg har båten liggende.
Enda en uke senere.
Fredag den 13 av alle ting, dro jeg og guttungen William inn til Yrkjefjorden igjen for å se om lykken sto oss bi. Denne natta kunne vi ligge i et båthus som almenheten kan overnatte og tilberede mat i.
Været begynte med lett regn frem til middagstid, da sprakk skydekket opp. Vi putret i dorgefart rundt i Yrkjefjorden og Sandeidfjorden, uten å se en eneste finne fra spekkhuggerne. Men så fikk jeg en melding om at dyra var innerst i Yrkjefjorden. En halv time seinere var vi på plass, og putret side om side sammen med spekkhuggerne.
En av de voksne spekkhuggerne kom rett mot båten, dykket rett under og kom opp på andre siden.
Den største, hannen i gruppen, bortimot seks- syv meter lang og en finne på over meteren.
En kort stund lå tre av spekkhuggerne stille i overflaten og fløt bare fem meter fra båten.
En helt utrolig opplevelse. Og spesielt for en gutt på 7 år som prøvde å filme med et lite kompaktkamera.
For første gang syvåringen filmet, ikke verst
