I Finlands dype skoger

Turen denne høsten gikk til Finlands dype skoger, til Lassi Rautiainen som arrangerer workshops for ekstremt interesserte naturfotografer. Han kan nesten garantere at en kan oppleve ulv, bjørn eller jerv på nært hold gjennom store deler av året.
I flere tiår har han opparbeidet flere fôringsplasser for disse store rovdyra, og som har gitt bra resultat. Dette har gitt han et godt renommé både lokalt og internasjonalt.

Dette var min tredje tur til Lassi som arrangerer disse bjørne-foto-turene langt nordøst i Finland, helt på grensen mot Russland. En flytur på halvannen time fra Helsinki til Kajaani og deretter en biltur på 2 1/2 time forbi Kuhmo og til Kuikka som ligger bare noen få kilometer fra den Russiske grensen.

Første turen min var sommeren 2007,  som var en vellykket tur med både bjørn og jerv, mens ulven så jeg på lang avstand.

Den andre turen var i april 2013, der jeg håpet på ulv og bjørn i snø-landskap  Men den seine og kalde våren gjorde at bjørnen lå litt lenger i hiet sitt og kom ikke ut før den dagen vi satt på flyet hjem igjen.

I 2007 var en av fôringsplassene for bjørnene plassert i ingenmannsland, (et bredt belte på ca 1 km mellom Finland og Russland) ved et tjern. Og jeg minnes at opplevelsene med bjørn som trasket på motsatt side av tjernet som ga et speilbilde av bjørnen var utrolig flott.

Samme sted hadde jeg også bjørnene som passerte over ei myr etter solnedgang med en illrød himmel i bakgrunnen.

Ved ett tilfelle kom en stor bamse mellom to av kamuflasjehyttene, bare fire - fem meter fra to kvinner som satt i nabohytta. Den stoppet opp, visste at vi satt smånervøse og holdt pusten. Ville den gå videre, eller ville den sjekke innholdet i hytta ? Vi pustet lettet ut da den fortsatte mot tjernet og det utlagte åtet.

Jerven sprang skytteltrafikk mellom skogen og åte-plassen med mat som den hamstret et lurt sted i skogen, til trangere tider.

September 2013

Denne turen var nesten tre måneder seinere enn da jeg var der i 2007, og i løpet av disse årene hadde Lassi måtte flytte fôringsplassene og hyttene. Dette på grunn av slitasjen på terreng og vegetasjon. Nå var ingen av fôringsplassene nær ved eller foran et tjern, og jeg må si jeg savnet dette. Bildemessig synes jeg det blir utrolig vakkert og fullt av mystikk med dyr i morgendis som speiler seg i et blikkstille lite tjern.

Alle som har lest mine blogg sider, har forstått at jeg har en forkjærlighet for havørn. Intet unntak denne gangen heller, mens vi ventet på at en bjørn, ulv eller jerv skulle dukke opp brukte jeg ventetiden til å ta bilder av noen havørner som terroriserte ravnene og stjal maten fra disse.

Den første bjørnen kom subbende gjennom myra, like før lyset ble for dårlig til å fotografering.

Alfa hannen i ulveparet i området satte seg først i respekt, men da bjørnen så at den ikke hadde en aggressiv holdning, vendte den tilbake til maten. 

Månen tittet gjennom skydekket noen minutter, men så forsvant den og det ble alt for mørkt til fotografering. Så var det å legge seg i soveposen og håpe at noen dyr ville stikke innom en gang på morgenkvisten

Ingen dyr dykket opp denne morgenen, så det ble bare bilder  av soloppgangen.

Dag 2

Nye muligheter

Jerven kom en stund før solnedgang, var litt smånervøs, da den visste at bjørnene hadde begynt å bevege på seg.

Bjørnene var seine, denne kvelden, så bildene ble tatt med laaaaange eksponeringer.

Dag 3

Flott lys, en ulv passerte på langt hold, men ellers ingen dyr, kom ikke før det var for mørkt å fotografere, 

ulven kom forsiktig ut av skogen på morgenkvisten, men bjørnene hadde spist opp alt i løpet av natta.

Dag 4

Siste døgnet i Finland bød på flere artige opplevelser, blant annet, ett av flere ekorn som holdt til rundt base-camp, hvor vi bodde. 

Jeg satt ved et foringbrett for småfugler og fotograferte meiser, da plutselig ett ekorn kom bak meg og hoppet innunder stolen jeg satt på og bykset bort på fuglebrettet og satte seg til å spise fuglefrø som om dette var helt naturlig for denne krabaten.

En annen ting jeg har lagt merke til med havørnene jeg har studert hjemme, er at når en kommer flyvende og skal lande, må den absolutt lande hvor det sitter en annen havørn fra før. 

Finske havørner gjør akkurat det samme som norske. Selv om det er hundrevis av egnede trær å lande i, måtte den lande i et tre det satt en annen havørn i fra før av.

"Bjørnen reiste seg og ristet litt på hamsen"