Friheten tilbake

Etter en ukes pensjon hjemme hos undertegnede, har havørna Solfrid kommet til hektene igjen,. Dermed var dagen kommet til at hun skulle slippes fri.

Hun hadde sannsynligvis forulykket i en høyspentlinje som krysser fjorden like ved der hun ble født tidligere i år. En lokal mann i området ringte meg, og fortalte om at en havørn ikke var i stand til å fly. Han kunne fange den inn og oppbevare den til jeg ankom.
Hun ble forsiktig fraktet i en noe trangt hunde-bur, for denne hunn-ørna var veldig stor. Vel hjemme hadde jeg et større bur, som hun uforstyrret kunne få jevnlig mat og komme til hektene igjen.

Etter bare ett døgn begynte hun å vise tendenser til å være i form igjen. Hun hang i netting veggene i buret og ristet, som om hun ville rive det ned. Det hørtes ihvertfall slik ut.

En uke og 5 store laks til livs kom dagen vi skulle slippe henne løs. Spenningen var stor; ville hun være i stand til å fly, og ville jeg klare å få tak i beina før hun satte klørne i hendene mine ?

Det var på håret at hun fikk satt klørne i låret mitt, men heldigvis klarte jeg å få kontroll på begge beina, og dermed fikk den unge havørna friheten tilbake.........

Fire dager senere, ser vi ørna i god form bare noen meter fra der vi slapp henne

.