Vårens vakreste eventyr

Det har blitt en tradisjon å dra på vårens orrfugl-leik i slutten av april og begynnelsen av mai, som jeg selv vil kalle det; en av vårens vakreste eventyr. 

Dette er for meg inngangen til en spennende og vakker tid; våren. !

Ved å ligge i teltet på kvelden, får vi også med oss kveld-spillet til orrfuglene, med det spesielle lyset denne tiden byr på.

Allerede flere timer før sola kommer over åskammen i øst, ankommer de første orrfuglene til leikplassen. Da er det så mørkt at bildene blir mørke og uskarpe, men det er på denne tiden de er mest aktive

Det er også de første timene at hønene besøker leikplassen, for å inspisere og sjekke hannene. Disse blir helt på styr og sloss så busta flyr rundt dem.

Jo nærmere tiden kommer mot månedskiftet april/mai blir det skikkelig action på leikplassen.

Kampene kan gå hardt for seg, der fuglene faktisk kan skade hverandre. Noe en ser ut i mai da de kjempende hanene mangler mange fjører, åpne sår, og de ser veldig slitne ut .

Noen Flått i øyenbrynet til orrhanen plager den litt

Sliten etter fire timer intens spill for å imponere damene, en liten "haneblund" noen minutt 

Så er det "på an igjen"

To rådyr sto og så på alt oppstyret og lurte på i allverden de holdt på med

Salamander flørt

Salamander

Man regner med omkring 566^[2] nålevende arter fordelt på tre underordener og ti familier. Den største arten er kinesisk kjempesalamander (Andrias davidianus) som kan bli 1,5 m. I Norge fins det to arter, storsalamander og småsalamander. (Liten salamander)

Salamandere spiser insekter, sniler, små fisk, og eventuelt også litt større virveldyr, som til og med kan innbefatte andre salamandere.

Voksne salamandere er ofte nattaktive. De gjemmer seg om dagen og kommer frem om natten. Noen salamandere er nært knyttet til visse årstider, og kommer frem først i forplantningstiden. Salamandere fins i mange forskjellige habitater. Noen lever i ørkenen, noen lever på fjellet, og det fins til og med noen som klatrer opp i trær.

Stor salamander er en truet art, da dammer som den lever i, hvor den finner mat og hvor den legger sine egg, blir ferre og ferre. 

Salamanderens størrste fiende er oss mennesker, som bygger og drenerer dammer og myrdrag som er salamanderens leveområde.

I 1999 foretok jeg en kartlegging av salamanderbestanden i Haugesund på oppdrag for kommunen. Det ble etter dette satt inn noen tilltak i regi av Haugesund kommune, hvor det ble gravd opp noen nye alternative dammer, og renovert eksisterende dammer.

Nå i 2014, skal jeg igjen sjekke de gamle og nye dammene for salamander, for å se hvordan situasjonen til vår amfibe i vårt distrikt står til 15 år etter første registrering.

Allerede i slutten av april, var de første salamanderne ankommet i noen av dammene, og jeg var så heldig å se to hanner som flørtet litt med en hunn.

På filmen ser vi hvordan hannen stolt viser fram den taggete kammen på ryggen for å imponere hunnen.

Storsalamander eller stor vannsalamander (Triturus cristatus) er en svart eller mørk brun vannsalamander med enkelte svarte flekker. Buken er gul eller oransje og svartflekket. Huden er kornet og ru (småvortete).

Storsalamanderen har hovedutbredelsesområde rundt Oslofjorden, men finnes også separat på Vestlandet og i Trøndelag. Kroppsstørrelsen varierer fra 10-15 cm, minst mot nordgrensen. Paringen foregår som regel i mai, men under enkelte forhold fra april til juni. Hunnen legger 200-300 egg enkeltvis på gamle bladdeler eller vannplanter. Eggene klekkes etter to uker og metamorfoserer fra august til oktober. Storsalamander når kjønnsmoden alder etter 2-3 år, i nord etter 3-5 år. Overvintringen skjer frostfritt på land.

Vanlige habitater er dammer og våtmarker i kulturlandskapet, som gårdsdammer og vanningsdammer. Myrtjern over en viss pH er også et vanlig habitat. På grunn av salamanderens tynne hud, er den avhengig av fuktighet og beveger seg sjelden langt fra dammen.

Denne sårbare amfibiearten har har lidd under senere tids naturødeleggelse, og er av den grunn ansett som sårbar på Nasjonal rødliste. Det er i hovedsak moderniseringen av jordbruket, med drenering av våtmarker og dammer, som har hatt størst påvirkning på storsalamanderen. I tillegg er den svært sårbar for fiskeutsetting, da larvene lever pelagisk og svært iøynefallende for rovfisk.

Tidlig ut på tur

Siste dag av påskeferien, sto jeg tidlig opp for å få mest mulig ut av dagen. Opp klokka 0400, en kort kjøretur til Sveio, for å legge meg i en enkel kamuflasje bygget av fjellduken og to glassfiberstenger.

Speilbilde av furustammer i vannet i morgendisen flere timer før soloppgangen.

Morgendisen lå tykk over vannet i morgentimene.

Sola kom opp over åskammen i øst og lyssatte et perlekjede av dråper i edderkopnettet.

Furustammene speiler seg i vannet.

En krikkand hann svømmer forbi.

En brunnakke hann lokker på en hunnfugl med gjenntatte hodenikk.

En annen hann var også interessert, og denne måtte jages bort.

Linerla satt noen minutter på taket av kamuflasjen bare 20 cm over hodet mitt, før den satte seg på steinen 5-6 m fra meg på fint fotohold

En enkel kamuflasje laget av fjellduken, og glassfiberspiler til å sette i spenn som en bue. Under denne lå jeg på magen så nære vannkanten  som mulig i fem timer.

Havørn

Nå er det full fokus på reproduksjon hos havørnene. De aller fleste havørnparene jeg har under mine "vinger "  ligger nå hunnen og ruger på de nylagte eggene. Hannen sørger for mat til hunnen mens hun ligger på eggene i den måneden det tar før eggene klekkes. Han kan også avløse hunnen noen timer, slik at hun kan få litt luft under vingene.  De aller tidligste la eggene allerede i begynnelsen av april, så eggklekkingen skjer i månedskiftet april/mai.

Hekkesuksessen er avhengig av flere faktorer, slik som mattilgang, vær og temperatur, forstyrrelser fra andre ørner (havørn og kongeørn) og ikke minst nyskjerrige mennesker som kommer for nær reirområdet og oppholder seg der for lenge. Så min oppfordring er ; trekk ut av området hvis dere oppdager ørner som kretser over dere og kakkler urovekkende. Da kan hunnen igjen legge seg på eggene og ruge videre.

Påsken er den tiden jeg bruker å sjekke forholdene  og statusen til ørneparene "mine".
Rekker ikke alle, da det er kommer opp mot 30 havørnpar i mitt nedslagsfelt Sveio, Karmøy, Haugesund, Tysvær og Vindafjord kommune.

Så langt har jeg bare fått sjekket  12 reirområder, og det er kun i ett reir jeg har konstatert at hunnen ligger på reiret. Dette har sin naturlige forklaring at reiret er lett å observere fra på langt hold. Andre reir ligger mer skjult og utilgjengelig, da må jeg vente til de første ukene av mai for å se om de voksne går inn med mat til unger i reiret.

Hannen i det paret der hunnen ligger på reiret kom villig ned og plukket fisk, men det var kun den ene gangen, så var det slutt. Den spiste til og med maten selv, han delte ikke med maken, noe hun ikke syntes var særlig galant av ham, så hun ga ham en liten sjennepreken.

En ung kongeørn kom over reiret, og da måtte hu mor sjøl forlate reiret og vise hvem som var sjefen i akurrat dette området. Hannen måtte først avløse henne før hun brusket seg mot kongeørna.

 

Dette kan være svært farlig for begge arter at  en utenfor trenger inn på en annens art territorie. I fjor fant jeg en død kongeørn under et havørnreir. Dette førte også til at havørna avbrøt hekkingen, kanskje fordi hunne også ble skadet i sammenstøtet mot kongeørna.

Roger Mår

Nå begynner Roger Mår å bli mer og mer aktiv i de lyse timene av døgnet, så jeg regner med at jeg snart kan sette meg i teltet og få mer varierte bilder av dyret.

Havørn

Jeg og sønnen var ute i fjordene rundt i Tysvær i førtse halvdel av påsken og sjekket hvordan det står til med havørnene "våre".  Mange av dem ser ut til å gå til hekking,  mens noen er noe usikkre ennå. Enkelte var ikke å se i nærheten av hekkebiotopen.

På en av biotopene, ser det ut til at hannen er borte, ( mulig den har omkommet i kamp mot en yngre rival).  Hunnen ser ut til å være alene, men på onsdag hadde hun besøk av en yngre hann.

Denne 3 årige hannen,( 4K) var mer tillitsfull enn den eldre hunnen, men når den hadde plukket opp en fisk, var den eldre hunnen raskt på pletten og stjal fisken ungdommen hadde fanget.

William, (sønnen på 9 år) fikk noen blinkskudd han kan være stolt over...

Gamla overtok, eller rett og slett stjal fisken som den yngre hannen hadde møysommelig plukket opp fra sjøen

Roger Mår.

Etter en tur i skogen "min", for ett år siden, kom jeg over en stubbe som var hul.  Tanker og planer surret i hodet.  Jeg så for meg bildet jeg ville ha av en mår der den står oppi stubben og kikker ut. Hvordan skulle jeg klare dette,  uten at jeg trengte å sitte i en kamuflasje  i dagevis, som jeg ikke har tid til !.
Å sette opp et villtkamera rett ved der en ser for seg at dyr og fugler passerer eller setter seg, er en enkel måte å få tatt bilder og dokumentere  dyrenes liv. Men kvaliteten på villtkameraene er ennå ikke blitt så bra at bildene kan brukes til noe annet enn en dokumentasjon.
Planen var da å lage et villtkamera av et gammelt speilrefleks kamera jeg ikke brukte så mye lenger.
Jeg forhørte meg med andre som hadde laget noe tilsvarende jeg hadde i tankene, kjøpte inn billig utstyr på Clahs Olson og Biltema.  En IR detektor, batteripakke og elektroniske kabler og snor-utløsere til en samlet sum rundt 500 kr.-  En kasse ble laget som fotoapparatet kunne stå tørrt i all slags vær, og satt ut i skogen like ved stubben jeg så for meg at måren ble et fint motiv i furuskogen "min".

Noe honning, fiken og daddler ble lagt ut for å vinne mårens tillit.
Først var måren bare aktiv i døgnets mørkeste timer, men ettersom dagene blir lengre og lengre, blir måren nødt til å bruke noen av de lyse timene av døgnet til å jakte etter mat.

Første "offer" for mitt speilrefleks villtkamera, var en flaggspett

Så, endelig, etter et par uker med bare svarte bilder, satt Roger Mår der jeg villa ha den. !!!!!