Ørne safari ,den sist dette året

Vel hjemme fra Finland, måtte vi bare innom  ørneparet vårt, og se hvordan responsen var nå når ungene hadde forlatt reiret.  Begge ungene hørte vi skrike og tigge etter mat rett i nærheten av reiret, og de voksne fuglene satt i tretoppene på øya, med god utsikt 360 grader  rundt. Vi hadde et par fisker å tilby ørnene, og straks jeg løftet opp den første fisken gjorde begge ørnene seg klare til fangst.
Begge ørnene var på vingene før jeg hadde sluppet fisken i kastet.  Her virket det som om ørnene konkurrerte om å være den første. De kom så fort at vi rakk ikke å reagere, så de første bildene ble bare et plask der fisken hadde ligget. Men ved det andre kastet var vi bedre forberedt, vi måtte zoome lit ut, for de kom så nære at de fylte hele bilderuten ved 300mm.

William, gutten min på bare 10 år begynner å bli en dreven fotograf, nå begynner han å beherske grunnprinsippene ved naturfotografering.  Han har også lært seg å håndtere det tunge kamerahuset -   ( Canon Eos 1 mk4  med Sigma 120-300 mm f 2,8) og får tatt bra skarpe bilder selv på frihånd.

ops, her gikk det litt fort, og så nære.

Jeg blir aldri lei av å se havørna stupe ned fra himmelen og plukke fisk fra vannflaten med stor presisjon. Det er ikke ofte de bommer.

Siste nytt om dette paret, er at en av deres unger var uheldig og krasjet med en av kraftlinjene som krysser fjorden sist uke. En ørne-vennlig mann som bor i bygda ringte meg og fortalte at den ikke var helt i form. Han skulle prøve å fange den, og oppbevare den til jeg kom for å se hva som kunne gjøres. 

En time senere, var jeg ved fjorden, og ungørna, som jeg selv hadde ringmerket 1/6 i år, så noe forkommen ut. Tok den med meg hjem og foret den opp på dens naturlige føde; fisk........

Etter bare ett døgn, begynte den å vise vilje til å klare seg bra, vingen var ikke knekket, så jeg har håp om å slippe henne løs i frihet igjen en av de neste dagene.

Mer info kommer når jeg har sluppet henne løs.