Har alltid hatt en drøm om å studere og få fotografert vannriksa. Dette er en art som en stort sett ser veldig lite til, da den lever et tilbaketrukket liv ute i takrør-skogen. Her i Haugesund er den en gjest i vinter-halvåret, hvor vi stort sett bare hører den som en stukken gris i skumringen fra forskjellige vann i kommunen.
Da jeg har en sønn, som er i overkant ivrig etter å se på fugler, dyr og fotografere disse, blir det en ekstra inspirasjon for meg til å realisere gamle drømmer.
Et kamuflasjetelt ble satt i nærheten av der jeg hadde hørt flere vannrikser skrike i utkanten av takrør-skogen i et vann i hjemkommunen.
Denne arten er en nokså sky fugl og holder seg ofte midt ute i takrør-skogen i vannet. Men når det skumrer, blir den litt mer aktiv og beveger seg til utkanten av takrør-skogen. Den første gangen jeg fikk fuglen på fotohold var det så mørkt at jeg måtte fokusere manuelt, og skru iso-verdien til 3200.
Slik er det som oftest vi ser vannriksa, godt gjemt innimellom vegetasjonen.
Tålmodighet er dyd, og etter noen laaange minutt fikk jeg hele fuglen på fotohold.
Om den synger eller lokker på andre vannrikser, vet jeg ikke, men den høres ut som en stukken gris i havsnød !!
Er ikke helt ferdig med denne arten, som er en utfordring å få på fotohold.
No comments:
Post a Comment