En av vårens vakreste eventyr

Endelig fikk jeg tid og anledning til å dra på min årlige tradisjon, å være tilskuer til et av vårens vakreste eventyr.  Spørsmålet var, om orrfuglene ville være på plass i år også ?

Etter å ha fulgt orrfuglenes liv og lagnad i nesten 20 år, har utviklingen vært heller dårlig.

I Haugesund og kommunene rundt har orrfuglbestanden gått sakte men sikkert nedover.

Da det ikke er noe nevneverdig jakt på orrfugl i disse kommunene, må årsakene være noe annet.

Igjengroing av orrfuglens leve og beiteområder og ikke minst spillplasser kan være en av mange årsaker.  Det har også vært en eksplosiv økning av mår bestanden, kan dette være en annen årsak ?

Hønsehauk bestanden i disse kommunene er for tiden nede på et lavmål, så denne arten utgjør ingen trussel.

De seneste årene har jeg lagt merke til at på de røde øyenbrynene sitter flere av den besatte blodsugende  flåtten. Får fuglene også problemer av flått- bitt og deres bakterier, slik vi mennesker kan få. ?

Kringsjås venner med Tom Melkevik i spissen har satt i gang et prosjekt litt øst av Haugesund med å gjenoppta sauedrift og avsviing av lyngheiene. Slik hindrer en at kulturlandskap og lynghei gror fullstendig igjen. Om noen år håper vi at dette vil ha en positiv virkning på orrfugl bestanden.

Morgen-rød.....

Allerede flere timer før soloppgang kommer den første orrfuglen inn på spillplassen. Den buldrer og hysjer, og så får den følge av enda en som lander med et bulder rett ved teltet mitt.

Denne leiken hadde opptil 10 spillende hanner for seks år siden, og nå i dag var det bare to igjen.  Flere enslige individer spiller hver for seg på sitt eget lille høydedrag, men kommer ikke innom leikplassen.

Tydelig at denne er veldig plaget av ett eller annet rundt på kroppen. Kan det være flått, som vi kan se mange av på de røde og blodfylte  øyenbrynene?. 

Når det kun er to spillende haner, blir det lite action og kamper. Disse to kjenner hverandre og vil nødig bruke unødvendig energi på å kjempe om de hønene som viser seg på leikplassen. 

En flott opplevelse ble det, og endelig varmere i lufta.

Spekkhogger

Uka før påske fikk jeg en telefon fra en av lokalbefolkningen i Yrkje, at en flokk spekkhuggere jaktet rundt i fjorden. Noen dager senere på lørdagen tok jeg og William ( sønnen min på 7 år) turen inn til Yrkjefjorden. Satt ved kaien i Yrkje i over en time uten å se noe. Dro derfor på sørsiden av fjorden, for å få et bedre overblikk over hele fjorden. Terrenget er såpass krevende til utkikksplassen, så jeg tok bare et kompaktkamera med på turen,  sammen med et teleskop. Noe jeg skulle angre på.

Mens jeg speider i teleskop og kikkert utover i fjorden, oppdager William spekkhuggerne bak meg innover i fjorden. Bare synd jeg ikke tok med telelinsa.

Etter omtrent 20 minutt dro flokken utover fjorden. Det ble ingen bilder denne dagen, kun noen for å dokumentere, med kompaktkamera.

En uke seinere

Noen dager tidligere hadde det stått i avisene og vært på NRKs lokal, om spektakulære opplevelser med spekkhuggerei Sandeidfjorden, Vatsfjorden og Yrkjefjorden.

Påsken kan være en fin tid å dra innover fjorden igjen, og da med båt fra Skjoldafjorden.

Dette er en båt tur på drøye timen med en båt som gjør ca 30 knop. Med urolig sjø går det litt tregere. Langfredag så værmeldingene ganske bra ut, så jeg tok båtturen fatt  fredag kveld. Overnattet under åpen himmel på et nes med god utsikt over ytre del av Yrkjefjorden.

En fantastisk stjerneklar natt, fullmåne og leirbål,  men noe kaldt. Minus 4 rader ble registrert noen kilometer lenger vest. God sovepose og godt med klær,  jeg sov godt gjennom hele natten.

Ikke bare foto utrustning i sekken.

Frokosten unnagjort, og så ut i båten, speiding etter hvalene.

Langt utpå ettermiddagen kom jeg til Sandeidfjorden, der fire - fem båter lå i klynge, oppdaget jeg spekkhuggerne.  To av båtene fulgte tett etter dyra og etter min mening stresset dem unødvendig. Dette ville jeg ikke være med på, så jeg holdt meg på avstand. Selv om det betydde at jeg ikke fikk noen bilder å skryte av. Etter å ha sett spekkhuggerne forsvinne innover Yrkjefjorden med to båter tett etter seg fant jeg det beste var å returnere til Skjoldafjorden hvor jeg har båten liggende.

Enda en uke senere.

Fredag den 13 av alle ting, dro jeg og guttungen William inn til Yrkjefjorden igjen for å se om lykken sto oss bi. Denne natta kunne vi ligge i et båthus som almenheten kan overnatte og tilberede mat i.

Været begynte med lett regn frem til middagstid, da sprakk skydekket opp. Vi putret i dorgefart rundt i Yrkjefjorden og Sandeidfjorden, uten å se en eneste finne fra spekkhuggerne. Men så fikk jeg en melding om at dyra var innerst i Yrkjefjorden. En halv time seinere var vi på plass, og putret side om side sammen med spekkhuggerne. 

En av de voksne spekkhuggerne kom rett mot båten, dykket rett under og kom opp på andre siden.

Den største, hannen i gruppen, bortimot seks- syv meter lang og en finne på over meteren.

En kort stund lå tre av spekkhuggerne stille i overflaten og fløt bare fem meter fra båten.

En helt utrolig opplevelse. Og spesielt for en gutt på 7 år som prøvde å filme med et lite kompaktkamera.

For første gang syvåringen filmet, ikke verst

Rådyr

Tok en kjapp tur ute ved kysten i kveld. Skydekket hadde sprukket opp og sola så ut til å bryte igjennom endelig.  Gikk rolig i et lite dalsøkk, og plutselig ser jeg et rådyr bare 30 m fra meg. Den hadde sikkert oppdaget meg, da den stirret i min retning og sto med ørene høyt hevet. Men etter noen minutt slappet den av og fortsatte sin vandring videre.   Med solnedgangen som bakgrunn tenkte jeg at det ville bli noen spennende bilder. Men da rådyret hadde sola rett bak, fikk kamera og linse problemer med å finne fokuspunkt. Det ble litt fomling for jeg fikk stilt inn til manuell fokusering, og da hadde selvfølgelig rådyret passert solnedgangen. 

Ja ja, bedre lykke neste gang.

Like fort som lyset kom i kveld, ble det borte. Sola forsvant ned bak en tung sky og lyset var ikke så spennende lenger, og mørket senket seg over kystlandskapet. 

Jeg gikk hjemover, fornøyd etter en fin opplevelse med et tillitsfylt rådyr på ca 20 m.

Vår fornemmelser

I dag fredag 2 mars var det et nydelig vær i Haugesund, pluss 10 grader,  sol fra en skyfri himmel og nesten vindstille. I dag var våren virkelig kommet til vestlandet.

Tok sykkelen og syklet til Skeisvannet hvor folk går tur og mater ender og svaner. Her lekte jeg  meg litt med å ta bilder av vanlige fugler i  motlys og speilbilder.

En knoppsvane hann hadde lagt sitt hat til en annen litt yngre svane, 

og jagde denne rundt hele vannet.

Det er snart paringstid, den hevder territoriet sitt, og har en stri

 tørn med å holde rivaler på avstand.

En sothøne var i nordre del av vannet, det er flere år siden 

jeg har sett denne arten ved vannet

Sivhøne har også funnet veien til Skeisvannet, gleder meg at disse 

rikse fuglene igjen viser seg i området.

Spurveugle

Søndag tok jeg turen til Halseid i Haugesund. En spurveugle hadde blitt observert jevnlig i området siden midten av november 2011.  Siden jeg aldri har sett denne lille uglearten, ville jeg gjøre et forsøk på å se den. Om mulig å få tatt noen bilder også. 

Hadde ikke de store forventningene, men etter en times tid hørte jeg en låt jeg aldri hadde hørt før. Låten minnet mye om lokkelyden til en dompap. Og jaggu satt spurveugla i høyeste toppen av et grantre og sang for full hals. Gikk tilbake til bilen for å hente fotoutstyret, men da jeg kom tilbake var selvfølgelig ugla som sunket i jorda.

Jeg gikk rundt, lette og lyttet i flere timer, men ugla var og ble borte. Til slutt satte jeg meg i bilen og ville gi opp, men ville bare sjekke et område et par kilometer lenger sør. Her sto tre andre fotografer og fugle entusiaster, de hadde funnet ugla. Den satt i et stort eiketre med ryggen mot oss. Alle fire nærmet seg det lille dun nøstet med svære og truende telelinser, dette går ikke bra tenkte jeg, den flyr vel når vi blir for nærgående. Men den enset oss knapt, og begynte å synge for full hals igjen.

Hadde vært kult om den fant seg en make og prøvde med hekking.

Fair Isle 3 Le Grand Bleu

Le Grand Bleu 

En stor luksus yacht  på 104 m ( 341 ft)  la seg rett utenfor havna i øst. Fikk høre av lokalbefolkningen at dette var den Russiske multimillionæren Roman Abramovitsj sin båt.

Slik begynte det hele, jeg oppdaget en stor båt i horisonten.

På lang avstand trodde jeg det var en rutebåt som kom fra Shetland, 

som en ser i horisonten til venstre.

Men det skulle vise seg å være den tidligere luksusbåten til 

Chelsea eieren Roman Abramovitsj. 

Båten Le Grand Bleu ble bygget i Bremen Tyskland i 2000.

 Designet av Stefano Pastrovich.

Første eier, en amerikansk forretningsmann John McCaw jr,

 solgte den til Abramovitsj i 2002.

Denne båten er så stor at den har plass til en 70 fots seilbåt,  en 65 fots cruisebåt og et helikopter. 

Abramovitsj gav bort  båten til sin gode venn og forretningspartner, Eugene Shvidler i 2006, som etter sigende fremdeles eier luksusyachten.

Følte meg som en papparazzi fotograf  der jeg lå langflat og fotograferte båten.

Plutselig kom tåka, og båten forsvant inn i tåkehavet

Toppskarv jakter på flyndre i havna

Når den bykser fra med bakbeina og skal dykke, 

er nesten hele fuglen i lufta før den forsvinner i dypet. 

I omtrent 80 % av dykkene kommer den opp med en flyndre i nebbet, men stormåker og storjo kan være et problem hvis den ikke er rask nok med å svelge byttet.

Kaniner koser seg i solvarmen, like utenfor hulegangene. Skulle det være fare på ferde, var de ikke sene om å søke tilflukt i gangene.

Ærfugl

Det var ikke mange bilene på Fair Isle, men desto mer kaniner. Det var så mye kaniner at det vrimlet enkelte steder. Det førte til at noen var så uheldige og kom under hjulet på den ene bilen som passerte den dagen.

Om landskapet er vulkansk skal være usagt, men sjø, vær og vind har formet denne øya i årtusener og en finner mange fascinerende huler og grotter. Store steinblokker som har glidd ut fra resten av øya, dette gjør seg gjeldende mest på nord og vestsiden av øya.

Her er det langt ned.

Den lokale passasjerbåten som går mellom Shetland og Fair Isle.

Ble så fascinert av alle rullesteinene i ulike farger, former og tegninger. Her gikk jeg i timesvis.

En død hval lå og fløt på sjøen, festmåltid for sjøfugler som havhest.

Stanken var uutholdelig