Total Pageviews

Sunday, October 28, 2012

Havørnens lek med en kvist

En annen artig opplevelse jeg hadde med havørn, var en ungfugl som plutselig oppdaget en liten kvist på isen.
 Den kommer flyvende, oppdager kvisten, og daler ned for å undersøke. Etterhvert prøver den å bruke kvisten som spark, den brer ut vingene i håp om at vinden skal feie den bortover den speilblanke isen.
Dette foregikk i bortimot ti minutt, hvor jeg nesten fylte opp minnebrikka.

En dag i forvegen hadde den samme ørnen eller en lik satt seg oppå en isklump, og det var litt mer vind enn denne dagen jeg fotograferte ørna på kvisten.

Denne ørna hadde seilt på isklumpen flere hundre meter utover den islagte fjorden.

















På glattisen

 
For noen dager siden var  emnet i værfotokunkurransen i Tv 2 "på glatten".  Da hadde jeg flere artige opplevelser jeg hadde hatt med havørn, og faktisk fått fotografert. Bare for moro sendte jeg ett av bildene inn, og det resultert faktisk i at jeg ble dagsvinner.



Opprinnelig var det en ung ørn som fredelig og intetanende satt og spiste på en fisk på stål isen  Plutselig kom en voksen ørn inn fra venstre og overtok fiskemiddagen. Fikk tatt en serie bilder i det gamle ørna kom susende og sklei forbi ungørna med byttet i klørne.

















De tre bukkene bruse

Det har blitt alt for mye jobbing det siste halvåret, så nå prøver jeg å inspirere meg selv til å gå mer ut i skog og mark. Har sett gjennom eldre bilder i arkivet for å finne fremtidige foto-prosjekter.

For noen år siden var jeg med en jeger inn i hans jakt-paradis, der det kunne telles 15-20 hjorter på en god morgentur inn i området.
Denne morgenen satt vi på et lite høydedrag , med god utsikt over en stor myr. I morgengryet ser vi tre bukker kommer i rolig gange . De hadde en nordlig retning, og fulgte et dalsøkk og ville passere oss på ca 100 meter. Jeg benyttet anledningen, da de var skjult nede i dal-søkket til å ta en rask forflytting.
Jeg kom meg i posisjon, der jeg antok hjortene ville passere. Ett minutt gikk, to minutt gikk, ingenting skjedde, hadde jeg tatt feil av hvor de ville passere, eller hadde de sett eller hørt meg når jeg forflyttet meg.
Plutselig etter et par laaange minutter, kom den minste bukken til syne. Den passerte meg rolig på 20 m hold uten å oppdage meg der jeg satt helt åpenlyst men sammen huket bak stativ og fotoapparatet. Deretter fulgte den mellomstore bukken bare noen minutt etter den første, og denne enda nærmere. Den siste og største bukken var mer vaktsom, så rett opp mot der jeg satt helt urørlig og holdt pusten. Bukken stoppet opp og studerte terrenget der jeg satt, den følte meg nok men så meg ikke, deretter sluntret den etter de to første.

En hind ( hunndyr av hjort) sto på en høyde bak meg og betraktet alle kavalerene som passerte.