Total Pageviews

Saturday, February 15, 2014

Regn og stormer

Regn, kuling, storm og atter regn.

Dette har vært trenden de siste måneden, og folk flest begynner vel å ble møkklei av denne værformen. Men nå kan vi ikke gjøre noe med været, selv om vi bruker mye tid til å snakke om det. Her er det bare å kle seg i oljehyra og trosse værgudene, selv om det er mer fristende å sitte hjemme i et lunt og tørrt hus.
Ikke alltid at lyset er like spennende, men lykken kan stå deg bi, og du kan få noen fantastiske uværsbilder.  Selv har jeg ikke vært så flink til å være ute og fotografere i de verste stormene, noe jeg vil prøve å bli bedre på. Bildene under er fra etter noen stormer som har passert Haugalandet og Jæren de siste årene. 









Sunday, February 2, 2014

Sædgås - sjelden gjest på Haugalandet

De siste ukene har vi hatt gleden av å se sædgjess i og rundt Tornesvatnet i Haugesund. Dette er første gangen jeg ser denne arten på mine trakter. Sædgåsa blir observert mer regelmessig på Jæren høst og vinterrstid på de utallige jordbruksmarkene. Om disse fuglene som oppholder seg på Haugalandet i disse dager har blåst nordover fra Jæren, skal jeg ikke påstå, men det har blåst kuling og storm uavbrutt de siste to - tre ukene fra sørøst.

Sædgås  Anser fabalis
Bestanden i Norge har antakelig hatt en negativ utvikling over mange tiår, men spesielt på 
1970- og 1980-tallet. I dag finner vi arten nesten utelukkende i Finnmark, og flest i det østlige Finnmark. 
Bestanden i Finnmark kan være i størrelsesorden 400-600 hekkende gjess og er muligens i en viss oppgang. 
I tillegg kommer et varierende antall ikke-hekkende gjess (myteflokker). Man kan diskutere om ikke sædgåsa er sterkt trua (EN) i Norge?

Hvor lever den ellers:
 sædgåsa hekker i det nordlige Russland og det nordlige Fennoskandia, og basert på tellinger på overvintringsstedene ser den globale bestanden, som er anslått til 700 000 gjess, ut til å øke.
Våre gjess overvintrer fra Sør-Sverige og sørover i Europa, anhengig av hvor streng vinteren er.


Hva ligger i navnet:
”sædgås” kan høres ut som et rart navn, men stammer antakelig fra det faktum at 
sædgåsa ankommer om våren når sæden, altså såkornet, skal i jorda. Da beiter den gjerne på snøfrie jorder, og som andre gjess er den sikkert også glad i korn. På engelsk heter den ”bean goose”, altså ”bønnegås”. 
De første gjessene kommer til Finnmark i siste del av april, mens hovedmengden ankommer i månedsskiftet april-mai.

I dag søndag, var det en flokk på 34 på Fagerheim jordene litt øst for Tornesvatnet, og en flokk på 4 på Førland ca 2 km nord for Tornesvatnet.





Hvordan ser den ut:
 ei ganske grå gås med oransje føtter, vekt rundt 3 kg. Nebbet er oransje med svarte 
tegninger. Det er beskrevet to underarter, taiga- og tundrasædgås, som begge ser ut til å hekke i Finnmark

Hva er truslene: 
tidligere, før fredningen, var den største trusselen jakt. Dette var antakelig årsak til 
at bestanden gikk så sterkt tilbake. Nå kan truslene være kraftutbygging, skogsdrift, drenering av myr, 
utbygging og forstyrrelser. Arten ser ut til å være relativt trygg på overvintringsstedene.

Har sædgåsa noen naturlige fiender: 
særlig i hekketida er den utsatt for rovdyr, kanskje utgjør rødrev og kongeørn den største trusselen.
 Et annet problem kan være dårlig vær om våren, i første del av 
hekketida. Mangel på gode beiteområder, særlig områder som blir tidlig snøfrie om våren, kan også være et problem. 

Sangsvane

Sterk vind i fjordstrøka i dag.  Stiv kuling med sterk storm i kastene. ! Vann ble pisket opp 50-60 m i lufta.

Fire sangsvaner hadde funnet seg en lun vik, hvor de kunne hvile seg og finne noe mat i den grunne vika. 

Jeg ålte meg inn på disse flotte og sky fuglene. Brukte ca tyve minutt på ti meter. En var som regel altid på vakt, måtte åle meg innpå når den så en annen vei.

Mens tre av dem tok seg en blund, holdt den ene vakt.

Til slutt slappet vakten av og la hodet oppå ryggen som de andre.

Etter en blund på en halv time, var det fjørstell og deretter matauk.

Voksne sangsvaner har en helt hvit fjærdrakt og blir normalt omkring 140–160 cm lange. Vingespennet er cirka 205–235 cm og vekten 8–15 kg. Det er ikke lett å se forskjell på kjønnene. Ungfuglene har grå fjærdrakt og lyserødt nebb. Både når de flyr og svømmer kan sangsvanene gi fra seg kraftige trompetaktige lyder. 
Sangsvanene skilles fra knoppsvanene på det gule nebbet og en rettere hals.

De hekker på Island og i de arktiske delene av Skandinavia og Russland. I Norge hekker de helst i Finnmark og Troms, men enkelte hekkende par har blitt observert så langt sør som i Østfold. Hekkingen foregår i myrer og sumpområder, helst ved åpent vann. Sangsvanene er svært sky i hekketiden. Begge kjønnene bygger reiret, som ofte blir benyttet flere år på rad. Hekkingen begynner i april eller mai. Hunnen legger 4 til 6 egg som ruges i 30 dager før de klekkes.

På mine trakter er de en vanlig overvintringsgjest fra november til mars-april. De drar nordover så snart isen slippe sitt kalde tak fra vann og innsjøer. 

Normalt en meget sky fugl, men jeg opplevde for noen år siden at flere sangsvaner hadde blandet seg med noen håndtamme knoppsvaner. Sangsvanene ble nesten håndtamme selv og spiste brødsmuler som ender, gjess og knoppsvanene.