Total Pageviews

Sunday, February 24, 2013

Ringmerket havørn

Det hender jeg tar bilder av havørn som er ringmerket, og når jeg har dem såpass nære at jeg kan lese av ringnummeret, kan jeg finne ut hvor den kommer fra. Dette synes jeg er veldig spennende, da jeg selv driver og ringmerker havørnunger hver sommer.
 Ved å ringmerke ørneunger kan vi finne ut en god del av det mystiske livet deres, som hvor gamle de kan bli, hvor langt de vandrer før de finner sitt eget område og make hvor de etablerer et territorium som de vil forsvare med nebb og klør resten av livet. Det er også interessant å se hvor mye de vandrer de første 4-5 leveårene sine.
Ringene vi setter på ørnene har for Norge alltid en blå ring på høyre fot, mens på venstre fot varierer det fra år til år.  Dette for at en på lang avstand skal kunne skille de forskjellige års klassene fra hverandre.
Selv om havørna er nesten dobbelt så stor som ravnen, har sistnevnte ingen eller liten respekt for rovfuglen.


En havørn unge ringmerket i Sjauna området i  Svensk Lappland juli 2005, var på besøk i Ålfjorden i mars 2006.  Senere samme vår ble en ung havørn sett på/ ved Bjerkreim med grønn ring på høyre fot. Dette kan ha vært samme individ.   



Dette er en havørn jeg ringmerket selv som unge i Vindafjord, ( sønn av Skotty ) juni 2003. Denne fotograferte jeg selv i Ålfjorden Sveio  februar 2007. Denne har mulig etablert seg med make i samme fjord hvor jeg fotograferte den. 
Helt sikker er jeg ikke, men jobber med saken. Prøver å få tatt bilder av den fuglen i paret som har ringer. men etter hvert som ørnene blir eldre, blir de mer og mer forsiktige og sky.

Ring nr N0 70, er en unge jeg merket selv 7/6 i 2012  helt nord i Sveio , fotografert i Ålfjorden noen mil lenger sør i Sveio

Ring nr N0 65 ringmerket jeg 3/6 2012 langt sør i Tysvær og fotograferte den i Ålfjorden februar 2013, den har altså flyttet nordover noen mil.









Thursday, February 14, 2013

Kranglevoren polarmåke



Sist helg satt jeg i et av mine mange ørne skjul, da en sjelden gjest fra nord var utenfor. En  polarmåke, og en skikkelig kranglete en. Den var stadig i konflikt med både andre måker, ravn og kråker.









Men når en ung havørn kom inn bak måka, ble det fart i polar skrotten, den skreik av fortvilelse. Den var tøff i nebbet overfor andre måker, men når en rovfugl viste seg, stakk den utover fjorden.













Sunday, February 10, 2013

Kamp om maten

Satt og studerte en voksen havørn hunn, der hun spiste siste restene av en fisk, men så skjedde noe som overrasket meg. Hun tilbyr de siste restene av fisken til maken sin, som ikke lar seg be to ganger.
Han kommer inn fra siden og plukker fisken, en ung ørn er hakk i halen på den voksne hannen, for å stjele maten.
Dette er noe hunnen ikke vil ha noe av og tar opp forfølgelsen og det ender i en kort og brutal kamp.



Hvem som vant, skal være usagt, men hunnen hadde oppnådd det den ville,  hannen fikk maten sin.

Film-snutten viser det jeg beskrev.



video

Endelig fikk jeg orden på dattaen, og kjøpt en ny ekstern harddisk, slik at jeg fikk overført de bildene jeg fikk tatt i helgen.

Her er et lite utvalg











Den nye Eos 1 X takler fugler i flukt suverent, det er verre med fotografen. Det er ikke alltid like enkelt å følge de raske bevegelsene til fuglene.
























Sunday, February 3, 2013

Snart hekketid for ørnene.

Selv om det nesten er midt på vinteren og gradestokken viser mellom minus 12  og pluss 3 grader, skulle en ikke tro fuglene forbereder seg på hekking.

Det er denne måneden mange av de tidlig hekkende artene som ravn, havørn, kongeørn og hubro bruker tid til å pleie forhold, bygge eller reparere reir. Paringen kan skje allerede i februar, men er mest vanlig i mars, og egglegging i månedskiftet mars-april.

Hvis det ikke er alt for kald, er dette tiden jeg bruker å sjekke aktiviteten i alle hekke lokalitetene til de ørnepar jeg kjenner til. Det begynner å bli mellom 20 og 30  ørnepar jeg har oversikten over, i Sveio, Haugesund, Karmøy, Tysvær og Vindafjord.  Så jobben er ikke gjort på ei helg.

Denne helga begynte bra på lørdagen, med frisk bris og liten kuling i nordlig retning, så da var det å plassere seg på strategiske steder rundt, med god avstand til hekkelokaliteten.  Her kom det nye teleskopet godt med, da avstandene kunne bli fra 2 til 14 km borte.
Søndag var vindretning fra sør, med kraftige snøbyger og regn på ettermiddag, og dermed litt amputert for ørne skåding.




Det blir mange timer bak teleskop og kikkert når en studerer ørnenes liv

Ørneparet "Skotty" og make markerer territoriet, ved mye kakkling og flukt- lek der de henger klør i klør i luften.


"Skotty",  er den eneste ørnen i mitt kontroll område, som har produsert unger hvert år siden hun begynte å hekke i 2001.  Hun var ute og markerte territoriet med sin 10 år yngre hann, denne første  helgen i februar. Håper hun klarer å produsere unger i år også. Hun en i sitt 20 år nå !.

Av i alt 25 par havørn par , fikk jeg sjekket 8 lokaliteter denne helgen og i 7 av dem var det aktivitet. Det er ennå litt tidlig for noen, så det blir spennende å følge med nå i kommende måned.

Det var ikke bare ørn jeg fikk tid til å se etter denne helgen.  Fikk med meg alle fiskendene vi har i Norge i løpet av helgen.
 Spesielt artig var det å få bilder av den vakre lappfiskand hannen, som jeg bare har sett en gang før.



Det begynte med at lappfiskanda var på andre siden av vågen, ca 500 m borte,


men etter flere timers venting , hadde jeg flaks. den kom både flyvende og svømmende og begynte å dykke sammen med en kvinand hunn bare 60-70 m fra der jeg satt.



Lappfiskand hann sammen med en kvinand hunn



Fiskender, fellesbetegnelse for fugleslektene MergusMergellus ogLophodytes i andefamilien. Omfatter sju arter, de fleste på den nordlige halvkule. Likesom dykkendene er fiskendene spesialister i å dykke. Som navnet tilsier, er det hovedsakelig fisk de lever av, men krepsdyr og vanninsekter blir også tatt. Fiskendene kjennetegnes ved et langt og smalt nebb med nedoverbøyd, spiss krok i tuppen og nebbkantene besatt med fine takker som gir godt grep på fisk. Baktåa har bred svømmelapp som hos dykkendene. 

Laksand hann



Laksand, fugleart i andefamilien. Den største av fiskendene, ca. 62 cm lang og litt større enn en stokkand. Hannen har hvit underside med laksrødt anstrøk, mens hodet og den øvre delen av halsen er grønnglinsende svart med lite synbar nakketopp. Ryggen er hvit og svart. Hunnen ligner mer hunn av siland, og har kastanjebrunt hode og nakketopp og gråbrunt spraglet rygg og kroppssider. Kjennetegnet for laksandhunnen er at den brune fargen øverst på halsen er markert avgrenset mot den grå, nedre halsdelen. Videre har laksandhunnen helhvitt vingespeil. Ut på sommeren blir kjønnene mer like. Laksanda hekket tidligere over det meste av landet, men er nå blitt nokså sjelden. Den hekker hovedsakelig ved ferskvann og gjerne helt opp i vierregionen. Reiret plasseres helst i hule trær eller i rugeholker, men også under steiner og andre hulrom på bakken. Hekker i nordlige områder på begge sider av Atlanterhavet. Hos oss spredt over det meste av landet, trolig mest vanlig i indre deler av Østlandet. Store konsentrasjoner av mytende fugl etter hekkesesongen påtreffes i elvemunninger i Finnmark. Overvintrer langs kysten.

Siland hann har fanget en liten fisk. 




Siland, fugleart i andefamilien. Den er litt mindre enn stokkand. Hannen har mørkegrønt hode med todelt nakketopp, hvit halsring, kastanjebrunt bryst, svart rygg, gråhvite kroppssider, røde ben og rødt nebb. Hunnen har brunt hode og nakketopp, og er gråbrunt spraglet på rygg og kroppssider. Jevn overgang mellom den brune fargen øverst på halsen og den grå fargen på brystet skiller den fra laksandhunnen, som er meget lik, men har skarpt skille mellom det brune og grå på halsen. Hos silandhunnen er også det hvite vingespeilet delt i to med en svart stripe, mens laksandhunnen har helt hvitt vingespeil. Etter hekking skiftes drakten, og de to artene blir vanskeligere å skjelne fra hverandre. Siland er relativt vanlig i Norge, både i skjærgården og mange steder også ved sjøer og elver i innlandet. Reiret er gjerne skjult under tette busker eller under trerøtter og naust. Utbredt i nordlige strøk rundt hele Arktis. Reiret plasseres godt skjult på bakken, oftest nær vann og fôres med dun. De 7–12 gråbrune eller grønnlige eggene ruges av hunnen i 28–32 dager. Ungene passes av hunnen og blir flygedyktige etter 60–65 dager. Delvis trekkfugl, men mange overvintrer langs kysten.

Lappfiskand hann i sitt rette element.


Lappfiskand, fugleart i andefamilien. Den minste av våre fiskandarter, og også vår minste and sammen med krikkand. Også kalt dvergfiskand. Hannen har nesten helhvit drakt med markerte svarte tegninger, mens hunnen er gråbrunt spraglet med hvite kinn og kastanjebrunt hode. Hekker i hule trær fra Pasvik i Finnmark og østover gjennom hele Sibir. Den legger 6–9 egg i overgangen mai–juni. Lappfiskanda kan overvintre hist og her i hele Norge.