Total Pageviews

Friday, October 31, 2014

Plagsomme måker


Havørna er en rovfugl, og en måkeunge er derfor et potensielt bytte for ørna. Derfor er det ofte en hale med måker etter ørna når den er ute på jakt i områder hvor måkene hekker og har nyutklekkete unger.  Noen måker mer innpåslitne enn andre, som ikke går helt uanmeldt forbi ørna.  

Jeg har opplevd at ørna har "slått" til en litt for nærgående kråke med vingen, for så å fly bedagelig videre uten å affisere kråka noe mer, som satt igjen på et skjær og slikket sårene etter vingeslaget.

Her er det en svartbak som er få centimeter fra havørnas kvasse klør.












Sunday, October 26, 2014

Friheten tilbake

Etter en ukes pensjon hjemme hos undertegnede, har havørna Solfrid kommet til hektene igjen,. Dermed var dagen kommet til at hun skulle slippes fri.

Hun hadde sannsynligvis forulykket i en høyspentlinje som krysser fjorden like ved der hun ble født tidligere i år. En lokal mann i området ringte meg, og fortalte om at en havørn ikke var i stand til å fly. Han kunne fange den inn og oppbevare den til jeg ankom.
Hun ble forsiktig fraktet i en noe trangt hunde-bur, for denne hunn-ørna var veldig stor. Vel hjemme hadde jeg et større bur, som hun uforstyrret kunne få jevnlig mat og komme til hektene igjen.

Etter bare ett døgn begynte hun å vise tendenser til å være i form igjen. Hun hang i netting veggene i buret og ristet, som om hun ville rive det ned. Det hørtes ihvertfall slik ut.

En uke og 5 store laks til livs kom dagen vi skulle slippe henne løs. Spenningen var stor; ville hun være i stand til å fly, og ville jeg klare å få tak i beina før hun satte klørne i hendene mine ?
Det var på håret at hun fikk satt klørne i låret mitt, men heldigvis klarte jeg å få kontroll på begge beina, og dermed fikk den unge havørna friheten tilbake.........












Fire dager senere, ser vi ørna i god form bare noen meter fra der vi slapp henne




.

Spurvehauk

Ikke hverdagskost å få fotografere  spurvehauk på jakt. Høstferien i begynnelsen av oktober tilbrakte jeg og guttungen to døgn i Dalen, hos Jostein Hellevik. Det ble mange tusen bilder, men de virkelige blinkskuddene uteble. Uheldig med været disse to døgnene, regn stort sett i ett sett.  Men opplevelsen var utrolig, så bildene får komme i annen rekke. 





Spurvehauken har funnet en utkikksplass, og speider etter et bytte.


Plutselig har spurvehauken sett seg ut et bytte og den er i lufta på brøkdelen av et sekund.  


full fokus på byttet når den letter


Det går så fort at både fotograf og autofokus ikke klarer å følge med.



Byttet klarer å sno seg unna angriperen, og jegeren flyr litt roligere forbi og ser etter andre byttedyr.




Wednesday, October 15, 2014

Nordlys

Det hender vel oftere enn vi aner at nordlyset flimrer over nordhimmelen vår på Haugalandet. 
Men ofte er det overskyet, så vi går glipp av dette flotte lys-showet.

I går kveld skulle jeg til å begynne å kikke gjennom en stor bunke regninger, så kimte det i telefonen min, og i andre enden hørte jeg min gode fotokamerat Kåre Gårder ivrig si at jeg måtte komme meg ut. Nordlyset flimret over himmelhvelvingen nord for Haugesund. 
Panikken rådet,  jeg måtte komme meg ut , og det fort. Men hva skulle jeg ta med av utstyr. Røsket med meg guttungen og masse foto-utstyr.  En halv time senere, var jeg på plass og klar til fotografering.  

Regningene får være ubetalt ennå en dag, får se om jeg får tid i morgen......

Guttungen William fikk en liten tyvstart, da jeg hjalp han med å rigget til fotoutstyret hans først.  
Jeg sleit med å få fokus, og det var noen paniske øyeblikk, da jeg så at lyset var på hell. !







Vannrikse

Har alltid hatt en drøm om å studere og få fotografert vannriksa.  Dette er en art som en stort sett ser veldig lite til, da den lever et tilbaketrukket liv ute i takrør-skogen.  Her i Haugesund er den en gjest i vinter-halvåret,  hvor vi stort sett bare hører den som en stukken gris i skumringen fra forskjellige vann i kommunen. 
Da jeg har en sønn,  som er i overkant ivrig etter å se på fugler, dyr og fotografere disse, blir det en ekstra inspirasjon for meg til å realisere gamle drømmer.

Et kamuflasjetelt ble satt i nærheten av der jeg hadde hørt flere vannrikser skrike i utkanten av takrør-skogen i et vann i hjemkommunen. 
Denne arten er en nokså sky fugl og holder seg ofte midt ute i takrør-skogen i vannet. Men når det skumrer, blir den litt mer aktiv og beveger seg til utkanten av takrør-skogen. Den første gangen jeg fikk fuglen på fotohold var det så mørkt  at jeg måtte fokusere manuelt, og skru iso-verdien til 3200. 


Slik er det som oftest vi ser vannriksa, godt gjemt innimellom vegetasjonen.


Tålmodighet er dyd, og etter noen laaange minutt fikk jeg hele fuglen på fotohold.



Om den synger eller lokker på andre vannrikser, vet jeg ikke, men den høres ut som en stukken gris i havsnød !!



Er ikke helt ferdig med denne arten, som er en utfordring å få på fotohold.

Monday, September 29, 2014

Ørne safari ,den sist dette året

Vel hjemme fra Finland, måtte vi bare innom  ørneparet vårt, og se hvordan responsen var nå når ungene hadde forlatt reiret.  Begge ungene hørte vi skrike og tigge etter mat rett i nærheten av reiret, og de voksne fuglene satt i tretoppene på øya, med god utsikt 360 grader  rundt. Vi hadde et par fisker å tilby ørnene, og straks jeg løftet opp den første fisken gjorde begge ørnene seg klare til fangst.
Begge ørnene var på vingene før jeg hadde sluppet fisken i kastet.  Her virket det som om ørnene konkurrerte om å være den første. De kom så fort at vi rakk ikke å reagere, så de første bildene ble bare et plask der fisken hadde ligget. Men ved det andre kastet var vi bedre forberedt, vi måtte zoome lit ut, for de kom så nære at de fylte hele bilderuten ved 300mm.

William, gutten min på bare 10 år begynner å bli en dreven fotograf, nå begynner han å beherske grunnprinsippene ved naturfotografering.  Han har også lært seg å håndtere det tunge kamerahuset -   ( Canon Eos 1 mk4  med Sigma 120-300 mm f 2,8) og får tatt bra skarpe bilder selv på frihånd.



ops, her gikk det litt fort, og så nære.









Jeg blir aldri lei av å se havørna stupe ned fra himmelen og plukke fisk fra vannflaten med stor presisjon. Det er ikke ofte de bommer.

Siste nytt om dette paret, er at en av deres unger var uheldig og krasjet med en av kraftlinjene som krysser fjorden sist uke. En ørne-vennlig mann som bor i bygda ringte meg og fortalte at den ikke var helt i form. Han skulle prøve å fange den, og oppbevare den til jeg kom for å se hva som kunne gjøres. 
En time senere, var jeg ved fjorden, og ungørna, som jeg selv hadde ringmerket 1/6 i år, så noe forkommen ut. Tok den med meg hjem og foret den opp på dens naturlige føde; fisk........
Etter bare ett døgn, begynte den å vise vilje til å klare seg bra, vingen var ikke knekket, så jeg har håp om å slippe henne løs i frihet igjen en av de neste dagene.



Mer info kommer når jeg har sluppet henne løs.



Sunday, September 28, 2014

I mårskogen

De siste to årene har jeg tilbrakt mye tid i en liten skog i Haugesund, som er for meg et yndet sted å dra til. Dette er en urørt skog hvor vindfall ligger slik de veltet,  etter stormer.  Her er det nesten ingen mennesker og trasker. Her finner jeg roen i en ellers så stressende hverdag.


I sommer har jeg brukt opptil 3 forskjellige speilrefleks kamera som villtkamera, for å fange mårens skjulte liv, og det har blitt mange bilder. 


Det ene kamera fanget opp måren ved dammen, som dessverre på denne tiden var uttørket,  bare noen minutt etter kom et rådyr  forbi. Bildet er to bilder satt sammen til ett.



Her finner jeg ro og fred i en stressende hverdag



Den første tiden var måren bare aktiv i de mørkeste timene av døgnet, og måren fremstår som ånden som går i skogen




Det har vært yngling i skogen og minst 3 mår-unger kom til verden.

Mye lek og moro i mårskogen, mens mor  leter etter mat







En pjusket mår etter kraftig regn




 Hva er det som klikker slikt, irriterende lyd !!!!


Både ekorn og mus utfordrer skjebnen da de går i mårens "fotspor"