Total Pageviews

Monday, September 29, 2014

Ørne safari ,den sist dette året

Vel hjemme fra Finland, måtte vi bare innom  ørneparet vårt, og se hvordan responsen var nå når ungene hadde forlatt reiret.  Begge ungene hørte vi skrike og tigge etter mat rett i nærheten av reiret, og de voksne fuglene satt i tretoppene på øya, med god utsikt 360 grader  rundt. Vi hadde et par fisker å tilby ørnene, og straks jeg løftet opp den første fisken gjorde begge ørnene seg klare til fangst.
Begge ørnene var på vingene før jeg hadde sluppet fisken i kastet.  Her virket det som om ørnene konkurrerte om å være den første. De kom så fort at vi rakk ikke å reagere, så de første bildene ble bare et plask der fisken hadde ligget. Men ved det andre kastet var vi bedre forberedt, vi måtte zoome lit ut, for de kom så nære at de fylte hele bilderuten ved 300mm.

William, gutten min på bare 10 år begynner å bli en dreven fotograf, nå begynner han å beherske grunnprinsippene ved naturfotografering.  Han har også lært seg å håndtere det tunge kamerahuset -   ( Canon Eos 1 mk4  med Sigma 120-300 mm f 2,8) og får tatt bra skarpe bilder selv på frihånd.



ops, her gikk det litt fort, og så nære.









Jeg blir aldri lei av å se havørna stupe ned fra himmelen og plukke fisk fra vannflaten med stor presisjon. Det er ikke ofte de bommer.

Siste nytt om dette paret, er at en av deres unger var uheldig og krasjet med en av kraftlinjene som krysser fjorden sist uke. En ørne-vennlig mann som bor i bygda ringte meg og fortalte at den ikke var helt i form. Han skulle prøve å fange den, og oppbevare den til jeg kom for å se hva som kunne gjøres. 
En time senere, var jeg ved fjorden, og ungørna, som jeg selv hadde ringmerket 1/6 i år, så noe forkommen ut. Tok den med meg hjem og foret den opp på dens naturlige føde; fisk........
Etter bare ett døgn, begynte den å vise vilje til å klare seg bra, vingen var ikke knekket, så jeg har håp om å slippe henne løs i frihet igjen en av de neste dagene.



Mer info kommer når jeg har sluppet henne løs.



Sunday, September 28, 2014

I mårskogen

De siste to årene har jeg tilbrakt mye tid i en liten skog i Haugesund, som er for meg et yndet sted å dra til. Dette er en urørt skog hvor vindfall ligger slik de veltet,  etter stormer.  Her er det nesten ingen mennesker og trasker. Her finner jeg roen i en ellers så stressende hverdag.


I sommer har jeg brukt opptil 3 forskjellige speilrefleks kamera som villtkamera, for å fange mårens skjulte liv, og det har blitt mange bilder. 


Det ene kamera fanget opp måren ved dammen, som dessverre på denne tiden var uttørket,  bare noen minutt etter kom et rådyr  forbi. Bildet er to bilder satt sammen til ett.



Her finner jeg ro og fred i en stressende hverdag



Den første tiden var måren bare aktiv i de mørkeste timene av døgnet, og måren fremstår som ånden som går i skogen




Det har vært yngling i skogen og minst 3 mår-unger kom til verden.

Mye lek og moro i mårskogen, mens mor  leter etter mat







En pjusket mår etter kraftig regn




 Hva er det som klikker slikt, irriterende lyd !!!!


Både ekorn og mus utfordrer skjebnen da de går i mårens "fotspor"




Guttetur til Finlands dype skoger

Etter å ha kjørt familien rundt på "shopping-ferie" i sommer , bestemte jeg meg for å ta med guttungen min, William til Finlands dype skoger noen dager for å oppleve noen av de store rovdyra vi har gående vilt i faunaen vår. 

Vi ankom Helsinki på formiddagen 7 august, men det var ennå ett fly vi måtte ta, til Kajaani og deretter en to og en halvtimes biltur før vi var i grenselandet til Russland. Her er det den kjente finske naturfotografen Lassi  Rautiainen har bygd opp et konsept hvor naturfotografer fra store deler av verden kan komme og oppleve de store rovdyra på nært hold. 

Dette var fjerde turen min til bjørnelandet i øst, men første turen for guttungen William på ti år.



Dag 1


En bjørn kom sluntrende på andre siden av myra og lukta seg fram til det døde dyret.  En jerv i utkanten av myra gjorde at bjørnen måtte markere seg litt for å vise hvem som var sjefen over myra denne kvelden


Det ble fort mørkt og eksponeringene ble laaange

Dag 2



Denne kvelden kom den første bjørnen allerede 10 minutt etter at vi hadde satt oss inn i kamuflasjen og var knapt nok klare  med fotoutstyret.



Maten lå litt langt unna, men vi fikk noen fine opplevelser.


Dag 3 


Dag smører honning på treet for å lokke bjørnen til å reise seg på to, hvis den kommer da !



To minutt etter at Dag hadde smurt honning på treet, kom bamsen vraltende ut av skogen. Den hadde sikker ligget og fulgt med og kom ut straks det var tomt for mennesker på myra



Ferskt kjøtt fristet mest denne kvelden. Midt på natta var den bortom honningtreet, men da var det for mørkt til å ta bilder.


Som regel tar bjørnen med seg noe av maten med seg inn i skogen for å spise i fred og ro, men her inne ventet en ung ulv som prøvde å stjele maten fra den.




Ulvehyl i det månen steg opp i øst satte et punktum for turen vår i de dype Finske skoger for denne gang, men vi har allerede bestemt oss for flere slike turer.