Søndag tok jeg turen til Halseid i Haugesund. En spurveugle hadde blitt observert jevnlig i området siden midten av november 2011. Siden jeg aldri har sett denne lille uglearten, ville jeg gjøre et forsøk på å se den. Om mulig å få tatt noen bilder også.
Hadde ikke de store forventningene, men etter en times tid hørte jeg en låt jeg aldri hadde hørt før. Låten minnet mye om lokkelyden til en dompap. Og jaggu satt spurveugla i høyeste toppen av et grantre og sang for full hals. Gikk tilbake til bilen for å hente fotoutstyret, men da jeg kom tilbake var selvfølgelig ugla som sunket i jorda.
Jeg gikk rundt, lette og lyttet i flere timer, men ugla var og ble borte. Til slutt satte jeg meg i bilen og ville gi opp, men ville bare sjekke et område et par kilometer lenger sør. Her sto tre andre fotografer og fugle entusiaster, de hadde funnet ugla. Den satt i et stort eiketre med ryggen mot oss. Alle fire nærmet seg det lille dun nøstet med svære og truende telelinser, dette går ikke bra tenkte jeg, den flyr vel når vi blir for nærgående. Men den enset oss knapt, og begynte å synge for full hals igjen.
Hadde vært kult om den fant seg en make og prøvde med hekking.
Artig historie. Synes også at bildet ble meget bra.
ReplyDeleteTakker for kommentar Torbjørn, dette var aller første gang jeg fikk se spurveugle. Dette er en tøff liten ugle, ikke større enn en stær. Ved en anledning kom en nøtteskrike og skulle skjelle ut spurveugla, da sistnevnte fløy rett i kroppen på nøtteskrika så fjæra føyk. Nøtteskrika ble selvfølgelig forskrekket, jeg fikk meg en god latter. Det skjedde så fort at jeg ikke rakk å ta bilder, jeg sto bare og måpte.
ReplyDelete