Total Pageviews

Sunday, February 2, 2014

Sædgås - sjelden gjest på Haugalandet

De siste ukene har vi hatt gleden av å se sædgjess i og rundt Tornesvatnet i Haugesund. Dette er første gangen jeg ser denne arten på mine trakter. Sædgåsa blir observert mer regelmessig på Jæren høst og vinterrstid på de utallige jordbruksmarkene. Om disse fuglene som oppholder seg på Haugalandet i disse dager har blåst nordover fra Jæren, skal jeg ikke påstå, men det har blåst kuling og storm uavbrutt de siste to - tre ukene fra sørøst.

Sædgås  Anser fabalis
Bestanden i Norge har antakelig hatt en negativ utvikling over mange tiår, men spesielt på 
1970- og 1980-tallet. I dag finner vi arten nesten utelukkende i Finnmark, og flest i det østlige Finnmark. 
Bestanden i Finnmark kan være i størrelsesorden 400-600 hekkende gjess og er muligens i en viss oppgang. 
I tillegg kommer et varierende antall ikke-hekkende gjess (myteflokker). Man kan diskutere om ikke sædgåsa er sterkt trua (EN) i Norge?

Hvor lever den ellers:
 sædgåsa hekker i det nordlige Russland og det nordlige Fennoskandia, og basert på tellinger på overvintringsstedene ser den globale bestanden, som er anslått til 700 000 gjess, ut til å øke.
Våre gjess overvintrer fra Sør-Sverige og sørover i Europa, anhengig av hvor streng vinteren er.


Hva ligger i navnet:
”sædgås” kan høres ut som et rart navn, men stammer antakelig fra det faktum at 
sædgåsa ankommer om våren når sæden, altså såkornet, skal i jorda. Da beiter den gjerne på snøfrie jorder, og som andre gjess er den sikkert også glad i korn. På engelsk heter den ”bean goose”, altså ”bønnegås”. 
De første gjessene kommer til Finnmark i siste del av april, mens hovedmengden ankommer i månedsskiftet april-mai.

I dag søndag, var det en flokk på 34 på Fagerheim jordene litt øst for Tornesvatnet, og en flokk på 4 på Førland ca 2 km nord for Tornesvatnet.





Hvordan ser den ut:
 ei ganske grå gås med oransje føtter, vekt rundt 3 kg. Nebbet er oransje med svarte 
tegninger. Det er beskrevet to underarter, taiga- og tundrasædgås, som begge ser ut til å hekke i Finnmark

Hva er truslene: 
tidligere, før fredningen, var den største trusselen jakt. Dette var antakelig årsak til 
at bestanden gikk så sterkt tilbake. Nå kan truslene være kraftutbygging, skogsdrift, drenering av myr, 
utbygging og forstyrrelser. Arten ser ut til å være relativt trygg på overvintringsstedene.

Har sædgåsa noen naturlige fiender: 
særlig i hekketida er den utsatt for rovdyr, kanskje utgjør rødrev og kongeørn den største trusselen.
 Et annet problem kan være dårlig vær om våren, i første del av 
hekketida. Mangel på gode beiteområder, særlig områder som blir tidlig snøfrie om våren, kan også være et problem. 

2 comments:

  1. Flott serie av den fine Sædgåsa, likte best de to første bildene.

    Ottar

    ReplyDelete
  2. Flotte bilder, ser du har fått med ei Kortnebbgås på første bilde og.

    ReplyDelete