Hvordan aldersbestemme havørnene

Havørnens fjærdrakt varierer veldig mye fra den blir født til den er ferdig utfarget ved 6-7 års alder. Fjærdrakten kan også variere individuelt. Selv to individer som er like gamle, kan ha store forskjeller i farge og kontraster i fjærdrakten.  Men hvordan skal en da kunne aldersbestemme fuglen, hvis det er så store individuelle forskjeller.
Nebbfargen kan være en indikator på hvor gammel fuglen er og etter min erfaring en tryggere metode for å aldersbestemme ørna.
Skal med dette innlegg prøve å presentere noen bilder av de forskjellige alderstrinnene og deres fjørdrakt og nebbfarge på en enkel og grei forklaring.

1 K

Når ørnene forlater reiret i midten av juli, er fjørdrakten mørkebrun og nebbet mørkt/svart som går over i grått helt innerst i nebbroten, da blir de kalt 1 k, som står for første kalenderår.

2 K

2 K står for andre kalenderår

Den første vinteren har allerede fjørdrakten blitt noe lysere, og nebbfargen noe lysere brun  og innerst i nebbroten begynner det grå partiet å gulne.

                                      

Nebbet er ennå mørkt, men begynner å gulne innenfra og utover

3 K

3 k står for  tredje kalenderår, 

Nebbet begynner å bli gulgrønt. Halen blir hvitere.

En 3 k hunn  og en 2k hann nærmest

Nebbet begynner å bli gulgrønt

Halefjørene begynner å få hvitt innhold

To 3 k ørner med ganske forskjellige fjørdrakter

4K

fjerde kalenderår

Nebbet blir gulere, med en liten rest av grå/grønt på tuppen

5 K

Femte kalenderår

Halen har små rester av mørk/svart i tuppene av halefjærene. Nebbet er nesten helt gult

6 K

sjette kalenderår

I løpet av det sjette kalenderåret blir havørnene utfarget, og etter dette kan vi ikke si hvor gammel den er. Om den da ikke er ringmerket, som forteller hvor gammel den har blitt.

Nebbet er helt gult, og halen er helt hvit.

Mvh Dag

Å jage eller bli jaget

I dag hadde ørnene lagt om til en annen strategi når de skulle ha mat.
Det begynte med at jeg ville prøve noe nytt denne dagen, jeg satte ut en kamera bare en meter fra åtet. Dette skulle jeg da styre trådløst i fra fotoskjulet. Jeg hadde i tankene å få bilder av ravn  og mulig ørn med vidvinkel i et flott landskap. For å hindre at fuglene skulle bli skremt av klikke lydene fra kamera, hadde jeg pakket kamera inn i en brun  fleece jakke og en svart lue.
Men dette skulle jeg ikke gjort, for både ravn og kråke satt på god avstand og kjeftet for full hals, og ingen kom ned for å spise.  Ørnene så jeg ikke fjøra av.  I etterpåklokskapens lys kan jeg tenke meg at kråkefuglene så på denne svart-brune klumpen som et mulig dyr som lå på lur.
Jeg gjorde så noe som strider mot alle normer innen åte fotografering av kråkefugler og ørner.  Jeg gikk ut av fotoskjulet og fjernet kamera, og satte meg inn i skjulet igjen.
Hvis ingenting skjedde i løpet av de neste to timene ville jeg pakke sammen og avslutte sesongen for denne vinteren.
Det gikk ikke mer 15 minutter før den første ravnen forsiktig nærmet seg åtet på isen, og en halv time senere var det full fest med over 20 inviterte ravner og kråker.
Ørnene dukket ikke opp før en time senere.
På villtkamera hadde jeg sett at ørne aktiviteten hadde dabbet av de siste dagene rundt åtet,  så forventningene var ikke alt for høye.

De 4 ørnene jeg kunne se i området rundt fotoskjulet satt stort sett på høydedragene rundt og ventet på at en ravn eller kråke fløy av gårde med en fisk i  nebbet, for så å forfølge stakkaren til den slapp byttet. Noen av de mest drevne tyv raddene blant ørnene klarer å fange fisken i luften rett før den treffer bakken; et imponerende syn.
Andre ganger var det en artsfrende som hadde en hale av ørner og ravn etter seg.
Totalt hadde jeg ti ørner i området. Svensken S3 25 var den enste som var ringmerket.

Det var på denne selen jeg ville ha ravn,  og i morgen pakker jeg steiner rundt kamera, og håper de sky kråkefuglene ikke reagerer.

God Helg mvh Dag

Enda en flott dag ved ørnefjorden

Denne vinteren har vært preget av barfrost fra slutten av november til nå snart slutten av mars.  Isen i de aller fleste vann og fjorder har en tykkelse på mellom 20 og 40 cm.
Ørner som hekker i fjorder og vann som fryser til,  får en utfordring når de skal finne mat. De må ofte langt ut av sitt eget territorium og inn i et annet havørn territorium.  Men dette ser ut til at ørneparene tolererer hverandre vinterstid.  Når det er kaldt, vil de neppe bruke unødvendig energi på å jage etter hverandre, men heller samarbeide med å finne mat. Men når maten er fanget/ funnet, blir det knuffing og stjeling. Da er det ikke mye samarbeid lenger.
Totalt 13 havørn i området denne søndagen, flest ungfugler, som streifer mye rundt de første leveårene på jakt etter mat.

8 unge havørner krangler om et fiskehode

En 3 årig hunn tar kommandoen og forsyner seg av en fisk på isen. Fem andre ung ørner prøver å stjele maten hun sitter og spiser av, men hun er betydelig større og holder de andre på avstand. 

Ringmerket i Austrheim vest av Bergen i 2010. 

De yngre  ørnene prøver å snappe fisken ut av klørne på hunn ørna, men det blir bare smuler på dem.

Endelig matro og alene.

Denne merket jeg i Tysvær i 2012, noen mil lenger sør.

Denne hunnen har tilhold og hekker ved et vatn noen kilometer lenger vest. Dette paret bruker fjorden som jaktområde, og deler dette med et annet par.

Denne er ringmerket i Florø i 2003.

Maten er spist opp og ørnene trekker utover fjorden, for om mulig å finne annen mat.

En ny hunn jeg ikke har sett før, var innom ørnefjorden.

Nykommer i Ørnefjorden

En ny voksen havørn var kommet til  ørnefjorden den siste uken.  Denne var meget spesiell på flere områder. Det første jeg la merke til var at den var ringmerket, med norske fargekoder. Etter noen bilder i bra lys, så jeg at det var noe med det venstre øyet.  Øyet var borte eller inntørket.

En- øyet banditt ?

En mail til havørn-koordinator i Prosjekt havørn Norge, Alv Ottar Folkestad kunne kanskje avsløre noe av ørnens hemmeligheter. . . Svaret kom ganske kjapt tilbake, og dette var litt av en overraskelse og sensasjon.

Denne fuglen var en gammel kjenning av prosjektet, der den var ringmerket som unge i et reir i Austevoll  kommune, vest av Bergen 10/6 - 2005

Allerede seinhøsten 2005, ble den fotografert og fulgt på en foringsplass/fotosted i Dals-Ed i Sverige,  og hver høst/vinter til vinter/vår 2011.  Det ble antatt at ørna hadde emigrert til Sverige. 

( Men etter de siste  dagers  meldinger fra Svenske skattemyndigheter, at Norske pensjonister allikevel må betale skatt de første fire årene, fant vel ørna det tryggest å dra tilbake til gamlelandet)

Allerede første vinteren var øyet borte, og hva som har skjedd er uvisst men det trenger ikke ha skjedd i kamp mot en rival, for å sitere Alv Ottar

Den har fått tilnavnet Y1173

Nå er den altså tilbake til gamlelandet, bare 10-15 mil fra fødestedet sitt.  Skal den etablere seg i denne fjorden og finne seg en make. ? Var ikke de svenske flickorna gode nok ? Tiden vil vise.  

 

Det paret som har hevdet denne fjorden som sin de siste ti årene, var ikke å se denne dagen. Så  det kom ikke til noen konfrontasjon denne gangen. Men når de oppdager den, blir det kamp på liv og død hvis den ikke trekker seg frivillig. Den kan være en utfordrer til hannen i det etablerte paret. Dette blir spennende og følge.

Ringmerket Svensk ørn i Ørnefjorden

I dag dro jeg ut til ørnefjorden min.
Det begynner å våres, så dette kan være siste gangen jeg får fotografert ørner på denne lokaliteten dette året.
Først måtte jeg gå en tur med fisk og fiske rester og kaste dette på isen, for deretter å gå tilbake de tre kilometerne tilbake til bilen for å hente fotosekken.  Været hadde slått om til tåke og lett regn i løpet av nattetimene. Jeg begynte på den første turen til ørnefjorden i to tiden på natta, og klokken fem på natta var jeg klar i fotoskjulet til å fotografere ørn som måtte dukke opp .
 I løpet av de timene jeg trasket frem og tilbake bil- ørnefjorden, var bukse og sko blitt skikkelig gjennombløt, skulle tatt med  kles-skift.
 For å ikke fryse, tok jeg av meg de våte sko, sokker og bukse og satt i en tynn joggebukse og uten sokker i soveposen. På dette viset holdt jeg varmen, men gruet meg til å ta på meg de våte klærne igjen når jeg skulle dra hjem.  Dette var glemt da de første ørnene dukket opp i 8 tiden på morgenkvisten.

Tilsammen hadde jeg 10 ørner i området, 6 av dem nede på isen samtidig.
Det er en spesiell ørn jeg har lyst å få på fotohold, en voksen ringmerket hunnfugl. Den kom også i dag, men satt i et tre som skjulte beina, slik at det ikke var mulig å se ringene på beina.

Gråværet gjorde også at linseglasset  ble full av dugg og dråper, flere ganger måtte jeg forsiktig ta inn det tunge objektivet og tørke bort duggdråpene. ( Sigma 300-800 mm, veier ca 7,5 kg).  Det kan være at den voksne havørna så dette, for den kom ikke ned der jeg ville ha den.  Den satt i treet i godt og vel en time før den forsvant øst for fotoskjulet. Trass i at fem ung ørner var nede på isen, holdt den voksne seg på avstand. Min erfaring er; jo eldre en ørn blir, jo mer forsiktig blir de. Så jeg måtte nøye meg med ungfuglene på og ved isen i dag.

En av ungfuglene hadde derimot andre farge ringer enn de jeg bruker når jeg ringmerker ørneunger. så her var det en utlending, og etter en sjekk i notatbøkene fant jeg ut at denne kom fra Østersjø området i Sverige og er merket i 2012.

En mail er sendt til mine kontakter i Sverige, så på mandag regner jeg med et svar, og data på når og hvor den er merket.
Svaret kom fra en av mine kolleger i Sverige, og denne fuglen var merket 2 juni  2012 ved kysten av Helsingland, ca 15-20 mil nord for Stockholm.

En Norsk havørn, nr N2 72,  jeg merket selv i sommer i Vindafjorden, og dette er faktisk sønn av Skotty. Etter disse ti-tolv årene med ringmerking av havørn i Rogaland, har jeg sjekket/kontrollert flest unger av Skotty. Hun har også vært den ørnen i Rogaland som har hekket hvert år, og dermed produsert flest unger disse årene.

Ungdommene leker og knuffer en del når de er samlet, og i dag var ingen unntak.