Sangsvane

Sterk vind i fjordstrøka i dag.  Stiv kuling med sterk storm i kastene. ! Vann ble pisket opp 50-60 m i lufta.

Fire sangsvaner hadde funnet seg en lun vik, hvor de kunne hvile seg og finne noe mat i den grunne vika. 

Jeg ålte meg inn på disse flotte og sky fuglene. Brukte ca tyve minutt på ti meter. En var som regel altid på vakt, måtte åle meg innpå når den så en annen vei.

Mens tre av dem tok seg en blund, holdt den ene vakt.

Til slutt slappet vakten av og la hodet oppå ryggen som de andre.

Etter en blund på en halv time, var det fjørstell og deretter matauk.

Voksne sangsvaner har en helt hvit fjærdrakt og blir normalt omkring 140–160 cm lange. Vingespennet er cirka 205–235 cm og vekten 8–15 kg. Det er ikke lett å se forskjell på kjønnene. Ungfuglene har grå fjærdrakt og lyserødt nebb. Både når de flyr og svømmer kan sangsvanene gi fra seg kraftige trompetaktige lyder. 

Sangsvanene skilles fra knoppsvanene på det gule nebbet og en rettere hals.

De hekker på Island og i de arktiske delene av Skandinavia og Russland. I Norge hekker de helst i Finnmark og Troms, men enkelte hekkende par har blitt observert så langt sør som i Østfold. Hekkingen foregår i myrer og sumpområder, helst ved åpent vann. Sangsvanene er svært sky i hekketiden. Begge kjønnene bygger reiret, som ofte blir benyttet flere år på rad. Hekkingen begynner i april eller mai. Hunnen legger 4 til 6 egg som ruges i 30 dager før de klekkes.

På mine trakter er de en vanlig overvintringsgjest fra november til mars-april. De drar nordover så snart isen slippe sitt kalde tak fra vann og innsjøer. 

Normalt en meget sky fugl, men jeg opplevde for noen år siden at flere sangsvaner hadde blandet seg med noen håndtamme knoppsvaner. Sangsvanene ble nesten håndtamme selv og spiste brødsmuler som ender, gjess og knoppsvanene.