Tålmodighet

I romjulen var jeg og guttungen i ørneskjulet vi lagde for godt og vel ett år siden. 

Det ble ingen ørneaktivitet ved skjulet den første vinteren,  selv om alt lå tilrette for at den skulle komme.  Men etter ett års tålmodig venting, kom endelig ørnene ned på åtet vi hadde lagt ut. Rett før jul hadde vi flere ganger observert på god avstand med teleskop,  opptil 8 ørner var i området, men bare to-tre av ørnene var nede og spiste av åtet.

Det var ikke hver dag ørnene var i området, så vi måtte bare satse på at vi hadde flaks en av dagene i romjulen og at ørnene kom ned ved skjulet vårt.

William var heldig den første dagen han satt i ørneskjulet, to havørner kom ned og to andre holdt seg litt på avstand.

Det viste seg at den ene ørna faktisk var ringmerket i Aust-Agder sommeren 2013

Mer detaljer kommer når jeg får oppdaterte informasjon.

Når en skal fotografere de sky havørnene, må en inn i skjulet i ly av mørket om morgenen, og sitte der til det blir mørkt igjen på ettermiddagen. 

Noe en utålmodig gutteskrott på 9 år må lære seg, er i aller høyeste grad å sitte i ro og være meget tålmodig i bortimot  8-9 timer.  Da var nok iPaden til stor hjelp..................

Bilder fikk William tatt av ørna, noe han kan være stolt over. !

Svarttrost

Ja, nå er det lenge siden jeg har lagt noe nytt til bloggen min, alt for lenge. har slitt litt med helseplager etter flåttbitt. Om det er et tilbakefall fra da det ble påvist borellia for 14 år siden vites ikke, men har hatt smerter ( influensa liknende), i kropp, ledd og muskelsmerter, svimmelhet og veldig trøtt. Heldigvis er jeg på bedringens vei og ser igjen lysere på livet.

For de som har fulgt meg på bloggen, har sikkert registrert at jeg bruker mye tid på havørn.  Det  er nesten en altoppslukende interesse jeg fikk på begynnelsen av 1980 årene da de første havørnene begynte å opptre på Haugalandet.

Nå, etter 30 år har jeg en viss oversikt over ca  25 til 30 havørnpar på Haugalandet ( Sveio, Haugesund, Karmøy, Tysvær og Vindafjord) , deres liv og lagnad er det som jeg synes er så interessant.  Det blir nok en del historier og informasjon om havørn og mine opplevelser .....

At gutt-ungen min på 9 år begynner å vise interesse for det samme som meg gir meg litt ekstra inspirasjon.

Av frykt for å bli for ensporet med kun havørnbilder og historier, begynner jeg denne gangen med noe så vanlig som en svarttrost.

Selv om hunnene er litt anonym i drakt og farger, var det denne dama som var sjefen i denne delen av skogen.  Selveste sjefs casanovaen ble kjeppjaget av denne tøffe dama.